Prosjekt møsbrømlefse

Møsbrømlefse er noe Tommy har snakket om i åresvis, men det er ikke lett å få tak i her i Trøndelag. Mens vi var i Beiarn passet jeg på å få opplæring i møsbrømlefselaging slik at vi kan lage det hjemme innimellom. Oppskriften på "søvel"/"møsbrøm" ble skrevet ned, i tillegg til at vi kjøpte med oss et hefte med nord-nordske oppskrifter fra et husflidsutsalg. Siden det er vanskelig å få tak i rett type lefse, trengte vi også en steketakke. Det fant vi på Elprice til 1299,- (Lovisas eller mormors steketakke, 50 cm). Samtidig kjøpte vi inn ingrediensene som trengs for å lage møsbrømlefse. (Se bildet over)

Oppskriften fra oppskriftsboka vi kjøpte i Beiarn.

Først måtte vi teste at takken fungerte og at jeg hadde de nødvendige snu-ferdighetene. Vi tenkte at sveler måtte være et greit sted å starte. Takken ble pakket ut og vasket og koblet til. Bruksanvisningen ble lest. Vi ble litt forvirret av instrukser som å "stille varmereguleringen på 3" når det ikke står et eneste tall rundt bryteren. Det sto også at ideelle steketemperaturer er fra 150 til 180 (elns) og at belegget på plata vil boble og ødelegges når man kommer opp i 280 grader, noe som sier oss lite siden det altså heller ikke står oppgitt noen temperaturer rundt temperaturbryteren. Det var nå uansett ikke noe problem siden vi lot svelene fortelle oss om temperaturen var riktig.

Vi laget en liten ladning med sveler. Jenny satt oppmerksom i stolen sin og fulgte med (og testet sveler underveis). Sammen med rørte jordbær, brunost, gresk honning og kanel ble svelene en riktig fin lunsj.

Så var tiden kommet for å gjøre det vi hadde satt oss fore, nemlig lage møsbrømlefse. (Det kan kanskje være greit å nevne at dette skjedde noen dager etter vi lagde svelene - svele til frokost og møsbrømlefse til middag ville nok vært litt vel tøft selv for oss!) Deigen ble laget og delt inn i passe antall emner (=antall lefser). Emnene ble kjevlet og stekt fortløpende. Her gjorde vi sannsynligvis en viktig feil; lefsene ble lagt på et stort fat og endte opp som flatbrød. Sannsynligvis skulle vi lagt et fuktig baksteklede over og under de ferdigstekte lefsene for å holde dem myke. Vi reddet dem ved hjelp av fuktige kjøkkenhåndklær, slik at de var fine og myke da møsbrømen var ferdig.

Møsbrømen (primblandingen) ble laget ved å koke opp melk i en kjele sammen med gudbrandsdalsost (hvorfor ikke misværost?) i skiver, sukker og salt. Deretter hadde vi i jevningen (mel utrørt i melk) og kokte opp på nytt. Blandingen fikk koke i noen minutter.

Endelig skulle vi sette de to delene sammen: lefse + møsbrøm. Det skjer slik:

Lefse varmes opp på takken, noen sleiver med møsbrøm smøres raskt utover, litt smeltet smør helles over og en skje med rømme legges i midten. Deretter brettes lefsen sammen til en firkant. Dette er tricky, og vi fant vel egentlig ikke helt ut hvordan brettingen skal foregå. I tillegg var lefsene en smule for tykke, noe som gjorde det ekstra komplisert. Men vi fikk det til!

Voila! Møsbrømlefsa var klar til servering. Og det var knallgodt. Namnam!

Det blå huset trenger litt oppfriskning

slik ser stuesiden ut nå etter fjorårets graving. Nå er utfordringen å finne en billig, rask og enkel måte å få det pent på. Gravemaskin er uaktuelt fordi den eneste måten å få den inn i hagen på, er luftveien. Forslag mottas med takk:)

Turboturister

Onsdag forlot vi fantastiske Beiarn og tante Toril, Cecilie og Natalie. Jenny ble med bestemor til Fauske, mens Tommy, Kalle og jeg dro på sightseeing nordvest - nærmere bestemt over Lofoten. Det skulle bli et lite turbobesøk - Lødingen - Moskenes på omtrent fire timer (pluss fergekøer).Planen var å overnatte på Hamarøy og ta fergen over fra Skutvik til Svolvær tidlig torsdag morgen. Den fergen var full og det endte med at vi kjørte til Bognes for å ta ferge over til Lødingen istedet.

For å gjøre en lang historie kortere: En ting er sikkert, og det er at jeg kommer aldri til å bosette meg på en øy uten veiforbindelse til fastlandet. Det var nesten umulig å komme seg over til Lofoten, og nesten like umulig å komme seg vekk derfra igjen. Når fergene går tre ganger i døgnet så sier det seg selv at man er nødt til å være tidlig ute og tilbringe en stor del av turen i fergekø. Heldigvis hadde vi med oss bøker og sudokuhefter.

Når det er sagt så må det selvsagt også nevnes at Lofoten er meget vakkert og det var en flott kjøretur fra nord til sør, dvs Lødingen via Svolvær til Moskenes. Spesielt likte vi Stamsund og Reine (som vi ikke har noen bilder fra). Hadde vi ikke hatt det så travelt med å komme oss tilbake til Jenny så kunne vi nok ha blitt et par netter her.

(En flott restaurant med en utrolig fristende meny i Storvågen)

Turen over tilbake til fastlandet gikk fra Moskenes til Bodø (=sivilisasjonen), hvor vi overnattet på Rica. "Hunderommet" var meget flott og utsikten upåklagelig. Det var også deilig med litt luksus etter en lang kjøretur.

(Utsikten fra rommet på Rica, Bodø)

Fredag formiddag tok vi oss en rask bytur før vi kjørte videre til Fauske, hvor vi spiste middag hos moren til Tommy, før vi tok med oss Jenny og kjørte videre sørover. Natt til lørdag ankom vi Trondheim, og Nord-Norgeturen var offisielt over. Både litt trist og litt godt - vi hadde en flott tur, vi koste oss sånn i Beiarn, men det er alltid godt å komme hjem igjen til sengen :)

Saltstraumen

Tante Toril, Cecilie, Gard og Natalie tok oss med på fisketur i fantastiske Saltstraumen. Turen var en opplevelse fra begynnelse til slutt. Saltstraumen ligger ca en times vakker kjøretur fra Beiarn. Alle koste seg, noen med fiskestang og andre med sløyekniven. Resultatet ble 19 sei, som ble kokt og spist samme natt. Nam!

Bygdefest

Lørdag var det plattingdans i Beiarn og vi stilte opp mannsterke for å høre og se (fetter) Gard og Intermezzo spille til dans. Det var sommerens kaldeste natt; høytrykk, skyfri himmel og 3 grader! Jeg trodde jeg skulle dø av kulde, til tross for gode og varme klær. Det var den rareste bygdefesten jeg noensinne har opplevd (faktisk var dette min første, også). Vi antok at det ville bli salg av drikke (og vi er litt for gamle til å snike inn alkohol). Men nei, samtlige hadde med medbragt (unntatt oss) og det kunne virke som vaktene var der for å samle tomflasker og -bokser fra bordene, og ikke for å påse at det ikke ble drukket på offentlig sted.

Det ble nå liv og morsomt var det!

Endelig ferie

Nå er ferien endelig her og vi er på vei til midnattssolens rike. Vi har nettopp passert grensen til nordland, Jenny skriker og vi gleder oss til en uke sammen med familien til Tommy i Beiarn.

Familiebilde

I forbindelse med et familiearrangement ble vi bedt om et bilde av oss tre sammen. Det nyeste vi fant var det vi tok til jul i forbindelse med julekortet. Dermed måtte vi samle familien foran kameraet. Det ble som vanlig noe hektisk, og vi fikk oss en god latter av familien gal. Bildet som blir vist over var ett av de som ble relativt normale. Det under kanskje litt mindre normal.

Noen sommerbilder av Jenny

Her er noen sommerbilder som vi tok av Jenny og Kalle idag. Det er litt ekkelt å gå barbent i gresset, derav det konsentrerte blikket. Skjørtene er hjemmesydd av undertegnede, og modellen ble ikledd disse plaggene for å få vist dem frem i skryte-/hobbybloggen min.

Tur til Folldal

For noen uker siden var vi på hyttetur i Folldal. Hytta leide vi gjennom http://www.inatur.no/ og den hadde fin beliggenhet rett under snaufjellet. Vi koste oss med tur og grilling (også på tur) og kos. Jenny kunne gå løs utenfor hytta og storkoste seg med det. Kalle fikk møte sau for første gang, men brydde seg ikke nevneverdig fordi han var mer opptatt av hvor grillpølsene var.

Her er noen bilder fra spaserturen til Elgvannet (elns).

Gjødslet gress er ikke bare grønnere...

Det vokser raskere også! Forhåpentligvis kommer det tydelig frem på dette mobilbildet.

Gjødsel virker!

Etter dreneringsjobben for et år siden måtte mesteparten av plenen sås på nytt. Siden den har sett litt lysegrønn og puslete ut, bestemte vi oss for at gjødsel var tingen. Som sagt, så gjort, om enn litt hurtig...først veldig systematisk i runder fra utkant og innover. Men etterhvert ble jeg lei, og i tillegg begynte jeg å gå tom for gjødsel, jeg startet å gå litt på kryss og tvers for å spre det litt bedre utover plenen. Vel to uker senere oppdaget vi at det funket. Det skulle ikke være vanskelig å gjette seg til hvilke områder jeg glemte;)

Sol, sommer og faglig oppdatering

Å sitte i sola har aldri vært min sterke side, og ikke synes jeg at jeg har tid til det heller, men med rett lektyre blir samvittigheten bedre. Jeg burde hatt en solhatt, da, for sola skinner veldig!